For mange som jobber i industrien er drømmen å komme seg offshore. For automatiker Max Vonka ble den drømmen virkelighet – etter hardt arbeid, tålmodighet og en solid porsjon pågangsmot.
Max startet karrieren sin som automatiker i matindustrien, hvor han reiste landet rundt og jobbet med installasjon, service og feilsøking på maskiner. Det var liten forutsigbarhet, dermed søkte Max på onshorestilling med 2/3 rotasjon for å få en mer forutsigbar hverdag med turnus. Erfaringene ga ham både teknisk innsikt og utholdenhet – kvaliteter som senere skulle bli avgjørende for å få innpass offshore.
Jeg tenkte hele tiden at jeg måtte gjøre jobben skikkelig for å komme meg ut offshore. Det var målet, forteller Max.
Gjennom prosjektet Dolwin fikk Max muligheten til å jobbe rotasjon Onshore. Plattformen kom fra Singapore og trengte mye ekstra arbeidskraft. Mange av de som kom ut var ferske i oljebransjen, og læringskurven var bratt.
Vi jobbet med løsninger og standarder som til og med var ukjente for erfarne folk i oljeindustrien. Det var intenst, men utrolig lærerikt, sier han.
Etter bare noen rotasjoner fikk han rollen som BAS, og ble værende i prosjektet som varte lengre enn planlagt.
Da beskjeden endelig kom om at han skulle offshore, var det en spesiell følelse. Han husker godt at han sto på bilverkstedet da telefonen ringte og han fikk beskjeden at han skulle få reise offshore.
Det første jeg gjorde var å sjekke om Robin, kollegaen jeg jobbet sammen med hver dag, også fikk være med offshore. Og det gjorde han. Det var en utrolig lettelse og stort å få dele hele reisen sammen. Helt siden Dolwin ankom Haugesund til nå å få se plattformen ute på Tysk sokkel.
Så kom dagen. Han satte seg i helikopteret, festet beltet og kjente rotorene begynne å dra maskinen opp i lufta.
Det var helt spesielt. Jeg gliste hele veien. Etter halvannet år med arbeid på land var det uvirkelig å se plattformen ligge som en prikk langt ute i havet. forteller Max.
Han beskriver følelsen som en blanding av lettelse, stolthet og ren barnlig glede. Øyeblikket ble selve symbolet på at alt strevet hadde vært verdt det.
Overgangen til offshore var merkbar. Arbeidet i seg selv lignet mye på det han kjente fra onshore, men miljøet var helt annerledes.
Du er på en måte fanget på plattformen, og ser de samme menneskene hver dag. Det skaper et unikt fellesskap.
Når han jobber offshore, jobber han 2 uker og har 4 uker av. Han trives godt på jobb og kunne gjerne ha jobbet mer, men bruker tiden av jobb godt.
Det blir brukt mye tid på verkstedet hvor jeg mekker på en driftingbil sammen med broren min. Som Max har hatt som hobby siden han var 14 år gammel. Hvor de stripper bilen, sveiser den sammen igjen for å få optimalisere bilen for drifting. Det er en dyr hobby med hjul som koster 950 kroner og hvor det kan gå over 20 dekk på en helg.
Når Max har friperiode bruker han også tiden på fagskolen i Stavanger hvor han bygger videre på utdanningen innen automasjon. På lang sikt kan han se for seg å bli felt ingeniør og være en større del av å bygge plattformene.
For meg har det fungert å bare jobbe på. Jeg er ikke den mest høylytte men stolte på at innstilling og hardt arbeid ville lønne seg. Jeg var tålmodig med prosjektet. Selv om det ble forsinkelser på prosjektet, ble jeg godt kjent med plattformen som er en stor fordel nå når jeg jobber offshore.
Selv om han har kommet langt allerede, stopper ikke ambisjonene her. Max planlegger å ta videre utdanning innen automasjon og drømmer om å bli feltingeniør – for å få en enda større rolle i byggingen av plattformer.
Jeg hadde aldri trodd at dette skulle gå. Men er man konsekvent og gjør jobben, så åpner mulighetene seg, sier han med et smil.