Ny næringsstandard
Fra og med publiseringen for 1. kvartal 2009 benyttes en ny næringsstandard. Tallene både for 3. kvartal 2008 og 3. kvartal
2009 er laget etter ny næringsstandard og er således sammenlignbare. Sammenlignet med publiserte tall for 2008 og tidligere
år vil det være et brudd i tidsserien. Vi viser til omtale under teknisk informasjon sist i denne artikkelen.
Økningen i diagnosegruppen ”sykdommer i luftveiene”, som blant annet omfatter influensa, forklarer 30 prosent av veksten i de legemeldte sykefraværsdagsverkene. Det finnes ikke informasjon om diagnose for egenmeldt sykefravær, men hvis vi antar at veksten i sin helhet skyldes influensa, kan 37 prosent av veksten i de totale sykefraværsdagsverkene henføres til influensaen. De andre store diagnosegruppene knyttet til veksten i legemeldt sykefravær er muskel- og skjelettplager samt lettere psykiske lidelser.
SSB har ikke tabeller med fordeling på diagnose siden vi ikke har tilgang til slike data om de sykemeldte. Vi henviser derfor til Navs hjemmesider.
Sykefraværet for menn gikk opp fra 5,7 til 6,4 prosent, mens det for kvinner økte fra 8,6 til 9,4 prosent. Dette tilsvarer en prosentvis økning på henholdsvis 12,6 og 9,4 prosent.
Selv om sykefraværet har vokst klart fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, viser tallene at det ikke har vært store endringer siden 2000. Sykefraværet i 3. kvartal 2009 var 3,6 prosent høyere enn i 3. kvartal 2001, da avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått. Ser vi på perioden fra 2001 til 2009 under ett, viser tallene en stigning fram til 3. kvartal 2003. Da kom et markert fall, som siden er fulgt av en gradvis økning, slik at sykefraværstallet nå er på om lag samme nivå som i 2001.
Vekst i de fleste næringer
Samtlige næringer hadde en vekst i sykefraværet fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009, med unntak av finansiering og forsikringsvirksomhet
som har hatt en svak nedgang.
Av de større næringene var veksten i sykefraværet sterkest i eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting (som blant annet omfatter kjøp og salg av fast eiendom, arkitekt- og teknisk konsulentvirksomhet, reklamevirksomhet, med videre) og bygge- og anleggsvirksomhet med henholdsvis 21 og 18 prosent.
Sykefraværet i næringene industri og offentlig administrasjon har økt med henholdsvis 5,6 og 7,3 prosent. Dette er godt under gjennomsnittsveksten på 11 prosent for alle næringer.
Markerte forskjeller mellom offentlig forvaltning og privat sektor
Mens sykefraværet i offentlig forvaltning markerte seg med stor vekst i egenmeldt sykefravær, var veksten i de fleste deler
av privat sektor sterkest i legemeldt fravær. Totaltallet for sykefravær vokste samlet sett litt mer i privat sektor enn i
offentlig forvaltning.
Forskjellen i bruk av egenmelding skyldes delvis ulike muligheter de ansatte har for dette. De fleste i offentlig forvaltning jobber i en bedrift som har inngått intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), mens kun 36 prosent av ansatte i privat sektor arbeider i en bedrift med en slik avtale. Ansatte i IA-bedrifter kan benytte egenmeldinger ved fravær inntil åtte dager, mens tre dager er standard i bedrifter uten en slik avtale.
Tabellene over varighet på sykefraværet er ikke klare ennå.
Store variasjoner mellom fylkene
Sykefraværet fordelt etter arbeidssted økte i samtlige fylker fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Sterkest økning hadde
Vest-Agder, med 16,3 prosent. Lavest vekst hadde Sogn- og Fjordane, med 4,3 prosent. De tre nordligste fylkene hadde også
en klart lavere vekst enn landsgjennomsnittet, på 11 prosent.
Sykefraværet er fremdeles høyest i Finnmark (9,3 prosent) og lavest i Rogaland (6,3 prosent).
Økning i alle aldersgrupper
Alle aldersgrupper har økning i legemeldt sykefravær. For menn kom den største økningen i aldersgruppene over 25 år. For kvinner
var det størst vekst blant dem mellom 20 og 49 år.
Vi har ikke data om egenmeldt sykefravær etter alder. På Navs nettsider finnes også tall for bruk av aktiv sykemelding og gradert sykemelding.
I den nye næringsstandarden benyttes i stor grad de samme betegnelser på næringer som i den gamle standarden. For mange næringer vil de imidlertid ha et noe ulikt innhold. Det skyldes blant annet at det er laget en ny hovednæring ”informasjon og kommunikasjon” som består av bedrifter som tidligere var i ulike andre næringer. Virkningen på tallene som følge av endringer i næringsstandarden får man et godt bilde av ved å jamføre tall for sykefraværet for 3. kvartal 2008 etter gammel og ny standard.
Innføringen av ny næringsstandard har også gitt visse forskjeller i fordelingene etter andre variabler som kjønn, alder, fylke og sektor. Dette skyldes at næringsendringen påvirker nevneren i sykefraværsprosenten.
Det er laget en artikkel med generell informasjon om overgangen til ny næringsstandard.
Endringsprosenter
Nivået på sykefraværsprosenten oppgis med én desimal. Ved beregning av prosentvise endringer anvender vi tall med flere desimaler
for å få mer presise tall. Disse vil derfor avvike noe fra de endringsprosentene man får ved å ta utgangspunkt i de publiserte
nivåtallene.
Sektorer
Statlig forvaltning består av stats- og trygdeforvaltningen (inkludert helseforetakene), Norges Bank og statlige låneinstitusjoner.
Kommunal forvaltning består av kommuner og fylkeskommuner. Privat sektor består av dem som ikke er nevnt over, og inkluderer
blant annet statens forretningsdrift, statlig eide foretak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak.
Statistikken dekker ikke selvstendig næringsdrivende.
Kilde: SSB
