Finanskrisen har skapt et tøffere klima i arbeidslivet. Det står mer på spill, både for den enkelte arbeidstager og for bedriftene. Da blir veien til domstolen kortere.
Dette er årsaken til den eksplosive økningen i antall arbeidsrettssaker som ble berammet for landets største tingrettsdomstol i 2009, ifølge sorenskriver Geir Engebretsen ved Oslo tingrett. På fjorårets siste arbeidsdag var antall saker kommet opp i 295. Det innebærer en oppgang på nær 40 prosent sammenlignet med året før. Tall fra domstolen tyder på at man må helt tilbake til 2002 for å finne like mange innmeldte arbeidsrettssaker i hovedstaden.
Svinger med arbeidsmarkedet
– Utviklingen i antall arbeidsrettssaker henger sammen med utviklingen i arbeidsmarkedet generelt, påpeker sorenskriveren og tilføyer:
– I gode tider, når det er enkelt å få ny jobb, går antallet rettssaker ned. I vanskeligere tider skjer det motsatte, med et visst etterslep for den tiden det tar å behandle en slik sak i rettssystemet. Derfor er jeg også temmelig sikker på at vi får en ytterligere økning i 2010.
Også blant arbeidsrettsadvokater er det blitt betraktelig mye mer å gjøre det siste året.
Dobling
– Frem til juli 2009 opplevde vårt firma en dobling i antall tvister knyttet til arbeidsforhold sammenlignet med året før, sier advokat Eivind Arntsen i Advokatfirmaet Arntsen. Og han fortsetter:
– Fra høsten 2008 og fremover slo finanskrisen virkelig inn, særlig i form av oppsigelsessaker med arbeidstagere involvert. De siste månedene ser dette bildet ut til å ha endret seg noe: Nå er det flere saker der ledere og mellomledere er involvert, ofte som følge av omstilling og omorganisering, mens det er noe færre av de rene oppsigelsessakene.
Uansett, påpeker Arntsen, så kommer bare den aller øverste delen av toppen på isfjellet så langt som til domstolene.
Aldri til retten
– Over 95 prosent av de 200 arbeidslivstvistene vi håndterte i fjor, kom aldri for retten. I forhold til de sakene som ender i rettssystemet, så er omfanget av arbeidslivstvister skyhøyt over dette nivået, sier han.
Begge juristene er opptatt av at det er et mål i seg selv å få de stridende til forhandlingsbordet, jo før jo heller.
– Som regel kommer partene frem til enighet underveis i prosessen, blant annet som et resultat av rettsmegling. Forliket kan for eksempel innebære at arbeidstageren får en økonomisk kompensasjon for å avslutte arbeidsforholdet, forteller sorenskriver Engebretsen, som selv har lang erfaring i å opptre som «meglingsmann» i slike konflikter.
– Penger er selvfølgelig viktig. Og størrelsen på vederlaget er ofte avgjørende for å komme frem til enighet. Og det gjør man som regel, bekrefter advokat Arntsen.
Hodet kaldt
I motsetning til sorenskriver Engebretsen er han forsiktig med å spå hvilken vei utviklingen bærer, både når det gjelder omfang og hvilke typer konflikter det blir flere eller færre av, fordi dette er så nært knyttet til den økonomiske utviklingen. Til gjengjeld er Arntsen klinkende klar, når vi spør hvilket råd advokaten vil gi til en arbeidstager som vurderer å gå rettens vei med en arbeidskonflikt:
– Holdt hodet kaldt. Oppfør deg ordentlig og ikke si eller gjør noe overilt, uansett hvor dårlig du føler deg behandlet av dine overordnede. Det kan bare bidra til å svekke din egen posisjon ved neste korsvei. Sats på en saklig tilnærming og vær innstilt på å oppnå et forlik som begge parter kan leve med, fremfor å gå rettens vei.
Kilde: E24
